Kassemetoden, film 17.10.14

For en uke siden filmet jeg en trening med Nessie, og nå tar jeg steget og legger den ut! 🙂

I denne filmen belønner jeg henne veldig ofte for å oprettholde interessen. Vi var på et punkt i treningen hvor alt enda var litt nytt, og det verste som kan skje er å ta knekken på arbeidsviljen hennes. Dette er første gang jeg har filmet en treningsøkt, og det var utrolig lærerikt for meg å se det hele fra en litt annen vinkel! Så kommer nok til å filme flere økter i fremtiden.
Dette var altså forrige fredag, og på bare én uke har hun faktisk kommet langt. Og i går begynte det hele å falle på plass. 😀

I går kveld kjedet Nessie seg, og da pleier jeg å kaste rundt litt tørrfor til alle hundene, gjøre noen småtriks og så videre for å kombinere hjernetrim med kveldsmat. Vi lekte oss bare for kosens del, men så ble Nessie på et punkt stående på min venstre side. Hun så på meg og jeg tok et skritt til høyre. Og det var da hun logret og flyttet bakparten sin. Eureka! 😀

I dag tok prøvde vi oss på å trene litt utgangsstilling på tur, og senere litt ute i hagen. Skal litt mer trening til før det sitter helt, men det skal vi jobbe videre med. 🙂
Noe annet vi har gjort i dag er å trene på slalom. Wilma har god teknikk og nærmer seg å kunne fire stolper veldig bra. Nessie er helt på første del av 2×2 metoden til Susan Garret, men dette skal vi også fortsette å trene på. 🙂

Kløv!

For ganske lenge siden gikk vi til innkjøp av en kløv som på den tiden var tenkt at Wilma skulle bruke. Det ble ikke så mye bryk av den fordi Wilma er tross alt en ganske liten hund, og kløven er nok litt stor til henne – sånn egentlig. Mellomschnauzer Sara fikk bruke kløven et par ganger, men siden da har den ligget i garasjen.

I dag ble det av litt diverse grunner tur ganske sent, så det hadde allerede begynt å mørkne. Dette gjør jo ofte at turen ikke blir så veldig lang, men i tillegg regnet det mye og blåste. Først tenkte jeg «kjettingtrekk»! Det ville vært perfekt for å slite ut pinnedyret på en regnfull, mørk, høstdag. Men så har jeg jo verken kjetting eller passende sele, og ikke hadde jeg tid til å begynne å lete etter det heller, så den ideen ble lagt på hylla. 😛 Derimot kom jeg på at det hadde vært morsomt å prøve ut kløven på Nessie, så det gjorde vi altså.

Kløven er en eller annen modell fra Breeders, og den var kun lastet med noen plastikkposer på hver side. 🙂 Den lå veldig greit på henne egentlig, men med litt tyngre last i fremtiden tror jeg den vil ligge enda mer stabilt. Siden det var så mørkt allerede når vi begynte å gå, i tillegg til at det regnet, så har jeg bare supercrappy mobilbilder fra dagens begivenhet. Mer her er altså Nessie med kløven:

Hadde båndet i halsåndet helt i begynnelsen for å ha mer kontroll over henne. Senere festet jeg båndet i selve kløven, noe som funket veldig bra, men hadde hanefoten i halsbåndet just in case.

Hun tok «utfordringen» på strak arm og brydde seg lite om kløven. Den var heller ikke noe problem å løpe med, så det fikk hun også gjort. Hun har dog ikke skjønt helt at kløven gjør henne litt bredere enn hun vanlivis er. 😛 Blir spennende fremover, håper vi får brukt kløven mye i høst. Det er i hvert fall ikke Nessie det står på, for hun var kjempeflink. 🙂

Kassemetoden, trening og noen bilder

I det siste har jeg trent på utgangsposisjon med Nessie ved bruk av kassemetoden. Har brukt rundt fire-fem korte økter på å nærme oss trinn 1, altså begynner hun å skjønne at hun skal bevege bakparten. Til å begynne med lærte jeg henne target, først med snute og deretter med labb. Flyttet så targeten opp på kassen, og etter litt skjønte hun greia og går nå opp med begge forlabbene. Herfra har vi jobbet med å bevege bakparten rundt kassen, og det er punktet vi enda er på. Har gått litt tregt her, men i dag løsnet det litt! 😀 Hun må fortsatt oppfordres til å bevege seg, men nå flytter hun bakparten mer på egen hånd enn før.

Her er en video laget av CanisTV som forklarer kassemetodens fremgangsmåte.

I dag trente jeg også en økt med Wilma, noe som gikk veldig bra. Vi prøvde oss også på kassemetoden. Wilma er klikkerklok og en reser på target, så å shape inn posisjonen med forlabbene på kassa var null problem. Det var gjort på et blunk, og derfra var det bare å sette i gang å belønne ønsket adferd. Hun tok det så kjapt at jeg til og med fikk begynt å belønne frem bevegelse på baklabbene. Kan med andre ord ha samme fremgangen med Wilma på én enkeltøkt som jeg for øyeblikket får med Nessie på fem, hehe. Men det kommer seg nok!

For ikke så lenge siden repeterte jeg også slalom med Wilma for å sjekke hvor mye hun husket. I fjor lærte hun nemlig slalom ved bruk av 2×2 metoden til Susan Garrett. Dette funket veldig bra, men vi må nok fortsette å trene og repetere før det sitter helt. Denne ene økten var hun veldig uinteressert i å jobbe, men kommer nok til å prøve igjen når jeg vil ha litt mer variasjon fra kassemetoden etter hvert.

Ellers går vi mye tur og koser oss. 🙂
     

En treningsøkt med resultat

Endelig!
Gjennombrudd? Tja – kanskje det.

Sitter nå på en stol nede ved hagen mens Nessie tusler rundt, jakter på småkryp, bærer et kuskjell rundt og snuser og koser seg i gresset. I dag har vi trent noe så enkelt som å hoppe over et lavt hinder, det viste seg å være akkurat enkelt nok for full uttelling.

Må vel bare ærlig innrømme at jeg kanskje har forventet litt mye av Frk. Langbeint til tider. Overgang fra moden puddel til myndevalp gir jo treninger litt forskjellige forutsetninger, og sistnevnte blir ikke tilstrekkelig motivert av kun godbiter; samme hva slags lekkerbisker jeg kan friste med. Verken kylling, ost eller skinke er bra nok til å motivere nevneverdig.

Jeg er og har så klart vært klar over at å trene en mynde kan være utfordrende og ikke minst veldig annerledes fra andre typer hunder; men når jeg ikke klarte å finne noe som motiverte skikkelig har luften gått litt ut av meg. Det er mye mulig min egen mangel på motivasjon kanskje har vært det største problemet. Men nå tror jeg nok det skal bli andre boller fremover!

I dag bestemte jeg at vi ikke skulle trene på noe vi har gjort tidligere. Ikke ting jeg føler jeg vil ha bruk for senere, som å øve mer fri ved fot, trene innkalling eller oppstilling. Det ble fartsfylt moro med et enkelthinder, leker, godbiter, en klikker og mye løping. Sitter igjen med god følelse, hun var supergira og motivert. Spurtet, hadde drakamp og byttet lekene mot gobiter.

Rett og slett ved å ha mer fart, morro og action ble hun mye mer med. Jeg vet det er helt banalt; hvor vanskelig er det vel ikke å trene med «julaften» og leking? Vel, det er ikke det at jeg kun har stått i ro og gitt en godbit tidligere når vi har trent; men like vel har ikke herjing og leking da vært motiverende nok. Derimot med tulltak og spurting i hagen som en del av belønningen og denne treningens «julaftener», ble resultatet en gira og interessert hund. 😀 Hurra!

Ferskt bilde som ble tatt nå nettopp! Noen helt utrolige parabolører på henne, må bare le jeg. Har heldigvis teipet dem i kveld – håper at det enda er tid igjen til å få dem under kontroll!