Nessie 24 uker

I dag er Sniken 24 uker gammel og nærmer seg et halvt år med stormskritt! Om kun to uker fyller hun nettopp 6 måneder, og jeg husker kjempegodt da vi fikk mailen om at 8 valper var født, hvor av 4 var tisper. 😀 I tillegg kom jeg hjem med en liten og skjønn valp rundt disse dager i mai – og nå er den valpen ikke riktig så liten lengre! Målte henne for å finne en cirka høyde, og hun er rundt 45 cm nå. 🙂



Hun er en fining. ❤

En treningsøkt med resultat

Endelig!
Gjennombrudd? Tja – kanskje det.

Sitter nå på en stol nede ved hagen mens Nessie tusler rundt, jakter på småkryp, bærer et kuskjell rundt og snuser og koser seg i gresset. I dag har vi trent noe så enkelt som å hoppe over et lavt hinder, det viste seg å være akkurat enkelt nok for full uttelling.

Må vel bare ærlig innrømme at jeg kanskje har forventet litt mye av Frk. Langbeint til tider. Overgang fra moden puddel til myndevalp gir jo treninger litt forskjellige forutsetninger, og sistnevnte blir ikke tilstrekkelig motivert av kun godbiter; samme hva slags lekkerbisker jeg kan friste med. Verken kylling, ost eller skinke er bra nok til å motivere nevneverdig.

Jeg er og har så klart vært klar over at å trene en mynde kan være utfordrende og ikke minst veldig annerledes fra andre typer hunder; men når jeg ikke klarte å finne noe som motiverte skikkelig har luften gått litt ut av meg. Det er mye mulig min egen mangel på motivasjon kanskje har vært det største problemet. Men nå tror jeg nok det skal bli andre boller fremover!

I dag bestemte jeg at vi ikke skulle trene på noe vi har gjort tidligere. Ikke ting jeg føler jeg vil ha bruk for senere, som å øve mer fri ved fot, trene innkalling eller oppstilling. Det ble fartsfylt moro med et enkelthinder, leker, godbiter, en klikker og mye løping. Sitter igjen med god følelse, hun var supergira og motivert. Spurtet, hadde drakamp og byttet lekene mot gobiter.

Rett og slett ved å ha mer fart, morro og action ble hun mye mer med. Jeg vet det er helt banalt; hvor vanskelig er det vel ikke å trene med «julaften» og leking? Vel, det er ikke det at jeg kun har stått i ro og gitt en godbit tidligere når vi har trent; men like vel har ikke herjing og leking da vært motiverende nok. Derimot med tulltak og spurting i hagen som en del av belønningen og denne treningens «julaftener», ble resultatet en gira og interessert hund. 😀 Hurra!

Ferskt bilde som ble tatt nå nettopp! Noen helt utrolige parabolører på henne, må bare le jeg. Har heldigvis teipet dem i kveld – håper at det enda er tid igjen til å få dem under kontroll!

Herlig hytteliv

Kom hjem i går etter å ha hatt fem deilige dager på hytta; vår hytte denne gangen. Vi har rodd, padlet, solt oss, fisket, satt ut krabbeteiner, kjørt båt, gått turer og bare hatt skikkelig ferie.

Hytta er på en holme så hundene kan gå fritt rundt hele dagen. Det er noe både vi og hundene setter stor pris på. 😀 Den svarte sniken må dog ha langline av og til da hun ikke har noen problemer med å bare vandre av gårde på egen hånd. Ofte er hun da på jakt etter noe godt å spise, som for eksempel døde kråkeboller og krabber. Hun har knasket i seg mengder med dette, og det er ikke noe som er bedre etter hennes mening. Gåsebæsj er også langt opp på lista over ting hun blir lykkelig over å finne, noe som ikke er vanskelig da det er mye av det, hehe.

Nessie og Wilma har lekt masse, de løper og herjer! 😀 Er så glad for at de endelig har begynt å leke, og at Wilma nå slipper seg mer løs og er med.

En av dagene fikk jeg låne et Tamron 70-300 (tror jeg) og det var veldig gøy å ta bilder med noe annet enn kit-objektivet. Det var også utrolig uvant og resultatene ble litt forskjellig. Har tenkt lenge på å kjøpe meg et nytt objektiv, men har på en måte gått meg vill i en jungel av merker og typer – og så har jeg bare gitt opp og tenkt at jeg klarer meg med det jeg har.

Her et par bilder fra en av dagene. Noen av dem er mine første forsøk med et annet objektiv enn mitt vante, og noen (få) er med kit-objektivet. 🙂

På en av turene  vi gikk på en holme rett ved vår, fikk jeg øye på Nessie som snuste veldig interessert i gresset. Da hun tok opp hode så jeg et dyr, og tenkte med en gang at det var et pinnsvin. På «fastlandet» er det mange av dem, og jeg hadde en kveld tidligere gitt en litt kattemat. Men så plutselig skjønte jeg at det var en fugl, og ikke hvilken som helst fugl. Det var en liten spove, min yndlingsfugl!

Se så fiiiin!